Alt du trenger å vite om betakaroten

Hva er betakaroten?

Betakaroten er et plantepigment som gir røde, oransje og gule grønnsaker deres livlige farge. Det betraktes som en "provitamin A-karotenoid", noe som betyr at kroppen omdanner betakarotenet til vitamin A (essensielt vitamin).

Vi trenger vitamin A for god syn og øyehelse, et sterkt immunsystem samt frisk hud og slimhinner.

Selv navnet kommer fra det latinske ordet for gulrot, og ble myntet av forskeren Heinrich Wilhelm Ferdinand Wackenroder i 1831.

Men hva er det som gjør betakaroten så populært?

Hva er betakaroten bra for?

Mange velger å få i seg mer betakaroten, enten som kosttilskudd eller gjennom mat, for å få huden en gyldenbrun farge. Men selv om dette er en stor fordel, strekker fordelene seg lengre enn det:

1. Betakaroten for god hudhelse

Forskning viser at betakaroten kan forbedre hudhelsen din, hovedsakelig på grunn av dens antioksidantegenskaper. En studie fra 2012 viser at tilstrekkelig med antioksidantmikronæringsstoffer, der betakaroten er en av dem, kan beskytte huden mot solens UV-stråler og bidra til å opprettholde hudens helse og utseende.

I motsetning til vanlig solbrenthet, som kan skade huden og øke risikoen for ulike hudsykdommer, er betakaroten en mer skånsom og mindre farlig prosess.

Det kan også redusere aldringstegn som rynker og fine linjer ved å fange opp frie radikaler og redusere oksidativt stress.

2. Betakaroten beskytter mot tørt hår

I tillegg til å opprettholde hudens helse, er betakaroten også en utmerket næring for håret ditt.

Har det tørre håret mistet sin glans? Betakaroten kan beskytte mot tørt og kjedelig hår ved å bli omdannet til vitamin A av kroppen. Det oppmuntrer kjertlene i hodebunnen din til å produsere en oljig væske kalt sebum, som holder håret fra å tørke ut.

Studier viser også at betakaroten fremmer hodebunns helse. Retinsyre, som stammer fra vitamin A, spiller en viktig rolle i utviklingen og vedlikeholdet av vev i hodebunnen og hårsekkene. Dette kan påvirke styrken og glansen til håret vårt.

3. Betakaroten for bedre kognitiv helse

I en gjennomgang av ni studier, med totalt 31 104 deltakere og 4 583 tilfeller av kognitiv svikt og demens, viste det seg at økt inntak av frukt og grønnsaker som inneholder betakaroten var assosiert med en reduksjon i risikoen for kognitiv svikt og tilstander som demens.

Betakaroten kan derfor forbedre den kognitive funksjonen din ifølge noen studier, hovedsakelig takket være disse antioksidantvirkningene. Imidlertid er det ingen signifikant effekt på kort sikt, og mer forskning er nødvendig for å underbygge dette ytterligere.

 

Vilke matvarer inneholder betakaroten?

Betakaroten er konsentrert i frukt og grønnsaker med rød, orange eller gul farge. Her er noen matvarer som er rike på betakaroten (i rekkefølge):

1. Spinat
2. Søtpoteter
3. Gulrøtter
4. Brokkoli
5. Butternut squash
6. Cantaloupemelon
7. Røde og gule paprikaer
8. Aprikoser
9. Erter
10. Romanesalat

Kan man oppleve bivirkninger av betakaroten?

Betakaroten er trygt når det inntas i passende mengder fra mat. Betakaroten-tilskudd kan være potensielt usikre i høye doser, spesielt med langvarig inntak. Å ta altfor høye doser betakaroten kan øke risikoen for visse kreftformer og andre alvorlige bivirkninger. Betakaroten fra mat ser ikke ut til å ha disse effektene.

Det er trygt for voksne og tenåringer å få i seg mellom 30 og 300 mg betakaroten per dag. Barn bør holde seg til 30 til 150 mg betakaroten per dag.

Hvem bør ikke ta betakaroten?

• Gravide og ammende: Betakaroten kan være trygt i moderate doser under graviditet og amming. Imidlertid er det ikke tilstrekkelig pålitelig informasjon for å fastslå sikkerheten ved høye doser.
• Barn: Betakaroten er sannsynligvis trygt for barn i moderate doser.
• Historie med asbesteksponering: Personer som har vært eksponert for asbest bør unngå betakaroten-tilskudd, da det kan øke risikoen for kreft.
• Røykere: Røykere bør unngå betakaroten-tilskudd, da det kan øke risikoen for ulike typer kreft, inkludert tykktarms-, lunge- og prostatakreft.

Kosttilskudd med betakaroten

Betakaroten markedsføres ofte som "brun-uten-sol" kapsler eller tabletter, dette for å oppnå den solbrune huden man ønsker om sommeren uten å skade huden. Det er et populært tilskudd blant både unge og eldre, samt personer som ønsker å fremme kognitiv helse. Men de fleste bruker betakaroten som et kosttilskudd for å få en solbrun farge på huden.

FAQs betakaroten

Når blir man brun av betakaroten?

For å legge merke til en endring i hudfargen din, bør du få i deg mellom 20 og 50 mg betakaroten per dag i noen uker. Dette er for å øke nivåene dine nok til å se en hudfargeendring.

Når bør jeg begynne å ta betakaroten?

Når du skal begynne å ta betakaroten er helt individuelt, men en anbefaling er å ta betakaroten i ti uker før soling for best effekt.

Kan man ta betakaroten året rundt?

Ja, du kan ta betakaroten året rundt for å opprettholde en solbrun farge på huden. Vær imidlertid klar over at det er få studier om betakarotenets langvarige effekt.

Kilder

• Clinikally, no date. The Power of Beta-Carotene in Skincare. Tilgjengelig: https://www.clinikally.com/blogs/news/the-power-of-beta-carotene-in-skincare [Hentet 29 April 2024].
• Medical News Today, 2012. What you need to know about beta-carotene. Tilgjengelig: https://www.medicalnewstoday.com/articles/252758 [Hentet 29 April 2024].
• NCBI, 2017. Dietary antioxidant capacity and risk of type 2 diabetes in the large prospective E3N-EPIC cohort. Tilgjengelig: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5293796/ [Hentet 29 April 2024].
• WebMD, no date. BETA-CAROTENE: Overview, Uses, Side Effects, Precautions, Interactions, Dosing and Reviews. Tillgänglig: https://www.webmd.com/vitamins/ai/ingredientmono-999/beta-carotene [Hentet 29 April 2024].